Vi hørte rykter om speilglatt ny is, og flotte forhold på Europas dypeste innsjø. Video er lagt inn på slutten av teksten.
Det var – 10 grader og tidlig formiddag da vi stanset ved bredden av den spennende innsjøen nordvest av Stryn. I skyggen av 1297 meter høye Glitreegga satte vi ut ved stedet betegnende nok kalt “Skredet”. Vi skulle ut på isen, ikke være i noe skredområde.
Klar svart is, nesten uten sprekker ventet på oss. Inne ved land så vi bunnen bratt forsvinne ned i dypet, ned mot bunnen 512 meter under isen. Det var midt på sjøen isen var sterkest, og åpent vann i hver ende.
Det var spennende å se gjennom isen bunnen forsvinne ned i dypet
Det er bestandig spennende å sjekke istykkelsen når man går utpå. Tre hogg med isstaven forteller om istykkelse mer enn 10 cm, nok til at isen holder fint.
Sikkerhetsutstyret var ispigger rundt halsen, ryggsekk med skrittstropp, tørre klær vanntett pakket, en tom 1,5 liter brusflaske med luft til oppdrift i sekken, fløyte, isstav og hjelm på hodet. Og en passe dose eventyrlyst i kombinasjon med erfaring og sikkerhetstenking.
For en opplevelse det ble. Det mektige isspeilet, sort blank is uten sprekker, blå himmel og høye fjell. Hele tiden superkonsentrert for å se etter endringer i isen, generasjonsgrenser, metanbobler. Er det elveutløp, nes eller grunner. Konsentrasjonsnivået gjorde opplevelsene enda sterkere.
Brått traff sollyset isen da sola steg over Glitreegga. I løpet av få minutter, begynte isen å lage lyd. Mye lyd. Varmen fra solstrålene ga spenninger mellom oppvarmet overflate og kaldere is lenger ned. Ja, det var nesten som den sang til oss. Det hadde ingen praktisk betydning for isens bæreevne, men litt “harehjerte” får man ved første torden-lignende lyd.
Jevnlige hogg med isstaven, ga en god indikasjon på isens tykkelse. Ett sted hadde det oppstått en 7-8 meter bred råk, som hadde frosset til siste døgn. Om mulig, enda sortere enn den eldre isen. Nye hogg på isen i råka, fortalte at også den var mer enn 10 cm tykk. Og over seilte vi videre på vår lille isekspedisjon.
Vi krysset råka etter at istykkelsen var målt
For det er en glede – en stor glede, å gli nærmest lydløst og friksjonsfritt – med enkelt skøyteteknikk, gode stål og turskisko med BC binding. Vi opplevde ingen dramatikk, vi hadde hele den store isen for oss selv, og fikk 12 blanke kilometer på skøyteeggen, før vi ble lokket av rykter om god skøyteis på Austrefjorden innafor Volda. Vi måtte selvsagt dit også, før vi tok turen tilbake til Østlandet. Mer om det senere.
